“This is water”: En film om triggere, tanker og utdanning

I går skrev jeg i mandagstipset om å lære av våre triggere. I dag så jeg denne korte filmen, “This is Water”. Den starter med et bilde vi bruker hele tiden i Authentic World, tanken om at noen ting er så nært oss at vi ikke kan se det.

Filmen er et utdrag fra en tale David Foster Wallace holdt til avgangsklassen ved Kenyon College i 2005.

Et sentralt tema i filmen er å velge. Å velge å ikke tenke meg, meg, meg. Å velge å ikke tro på mine triggere. Å velge å se på andre mennesker som hele individer, med hele liv og sine egne utfordringer og gleder.

Det er en vakker liten film som jeg anbefaler varmt.

David snakker mye om å velge sine tanker. Jeg er ikke enig i at dette er det eneste som skal til. Tanker sitter fast i vevet vårt, i traumer fra fortiden. Det er derfor vanskelig å snu på våre tanker hvis vi ikke også jobber med kropp. Mer om det senere.

Mandagstipset #15: Lær av dine triggere

Hva er en trigger? Det er en rød knapp i vår psyke/vårt nervesystem som, når trykket på, utløser ukontrollerte reaksjonsmønstre. Vi kan bli irrasjonelle, sinte, triste, frosne etc. I alle tilfeller innebærer triggeren et tap av selvkontroll. Underbevisste programmeringer/traumer overtar i større eller mindre grad.

43283For meg har en av mine største triggere alltid vært å bli kritisert for å gjøre noe feil. Med tiden forstod jeg at jeg var perfeksjonist og at jeg har kjøpt et trossystem som sier at dersom jeg ikke gjør ting perfekt er jeg ikke verdt å elske.

Jeg har lært meg å relatere til denne sårbarheten i meg selv med større grad av kjærlighet. Ved å åpent innrømme at jeg er redd for å være verdiløs hvis jeg ikke er perfekt så har jeg blitt mye mildere mot denne delen i meg selv. Jeg lar meg i stadig mindre grad styre av den.

Som med det meste som har med visdom og livsmestring å gjøre så forstår mange dette prinsippet om triggere intellektuelt. Men få lever det i hverdagen.

Så dette er en oppfordring til å ha “beginner’s mind” og anta at du faktisk ofte velger å ikke lære av dine triggere. Ikke bare velger du å ikke lære av dem, du velger å tro blindt på dem. Du velger å tro at når du ikke liker noen så er det fordi de faktisk er så bedritne som triggeren din skal ha det til. Og du hopper stadig i skyttergravene for å forsvare din sannhet – min min min min MIN. Og du gjør det fordi du er arrogant og ikke egentlig forstår dette prinsippet om triggere.

Sure, jeg kan ta feil og da beklager jeg. Men min erfaring tilsier at de aller fleste av oss er slik. Så kanskje også du? Vi er alle i samme båt her.

Denne uken ber jeg deg se på hvilke handlingsmønstre og personer som provoserer deg mest. Trekk pusten dypt og se deg selv i speilet. Hva kommuniserer det til deg?

Kanskje blir du lynende forbannet over folk som sniker i køen? Speilet kan avsløre at du er så opphengt i regler at du ikke klarer å leve fritt, at spontanitet har forsvunnet helt fra livet ditt og at du alltid er redd for å tråkke utenfor boksen.

Kanskje blir du provosert av folk som drikker seg spyfulle hver helg? Speilet kan avsløre at du forakter deres tilsynelatende mangel på selvkontroll fordi du selv har en avhengighet som du ikke har anerkjent og tilgitt deg selv for.

Kanskje blir du trigget av at foreldrene dine/partneren din vil vite hvor du er hele tiden? Speilet kan avsløre at du føler deg uten retning, selvstyre og stabilitet i eget liv så spørsmålet om hvor du er blir så nært at du ikke klarer å se at det og er kjærlighet i deres ønske.

Triggere er veivisere til vår egen skygge. Kan du ønske dem velkommen? Lykke til!

PS! Vit at det er mulig å være kritisk til andre mennesker uten at det dreier seg om en trigger. Triggere er distinkte fra preferanser i det at de tar kontroll over deg. Har du f.eks en preferanse for folk som ikke sniker i køen kan du uttrykke det uten å miste deg selv i prosessen.