Mandagstipset #19: Server gode råd på tuppen av et sverd. Og følg dem så selv.

Puddinger vil ikke ha råd. For de skal finne sin egen sannhet må vite. Risikoprosjekt. For å finne egen sannhet blir så utrolig lett navlebeskuende narcissisme.

Japan Sword KatanaMen det er noe sant i alt – og det puddinger er redd for er at en person skal anta autoritet over deres liv. Det er lite som trigger meg mer. Jeg er nok litt pudding jeg og.

Men jeg snakker om noe annet. Det jeg erfarer er at råd som serveres meg og andre “på tuppen av et sverd” har den bemerkelsesverdige egenskapen at dette ubehaget forsvinner. Dette gjør i realiteten rådet om til en utfordring. Tilstedeværelsen av “kriger-kraft” tilintetgjør det som føles kleint og erstatter det med en vitaliserende effekt.

Et råd er som et angrep på en annen person. Men et godt råd – en utfordring – angriper ikke noe essensielt i personen, men bare det usunne egoet. Og hvis vi skal snakke til det usunne egoet er det viktig å ikke bruke rustent sverd. Når vi forsøker å gi et råd til en annen person og blir usikker eller krumelure-formulerer oss langt inn i ingensteds-tåka så stimulerer vi den andre personens bitterhet og forsvar. Og dersom vi er en mann som gir råd til vår kvinne for å “fikse henne” så kan vi se langt etter positiv respons (men en feminin kvinne responderer svært godt på å bli dirigert med stø hånd).

Et råd som serveres som et sylskarpt og presist kutt med samuraisverd er derimot fantastisk å motta. Hvis du ikke er en pudding da. Eller har en lang og komplisert forhistorie med vedkommende (din familie er kanskje ikke det beste stedet å starte å trene på dette).

Selv elsker jeg å motta slike råd. Lengter etter det. Men få er de som gir det. Og så er det de som prøver seg, men bare projiserer sin egen skit over på meg. Slik jeg er så redd for å gjøre på andre. Det er faktisk en kunst dette.

Eksempel:

ikke slik: “Jeg hører du synes du er overvektig. Menneh….kan du ikke, du vet, begynne å se litt mindre TV, spise litt mindre godis… og, jeg vet ikke – jeg synes dette er litt vanskelig, men… – og jeg vet jo at tante Unni lager veldig god eplekake som er aller best med krem – men, du er jo liksom så lat. Du har alltid vært lat. Det er jo din egen feil, skjønner du ikke det? Kan du ikke bare starte på diett?”

men slik: “Slutt og syt om at du er for feit og start og tren!”

Jeg utfordrer deg til å finne et par nære venner og allierte til å trene på å kommunisere slik. Det er en mer maskulin form for kommunikasjon, så menn kan kanskje få mer ut av dette, men også kvinner trenger en velfungerende maskulinitet.

Og når du så har gitt råd så følger du rådet du gir selv.

Og det er det jeg nå skal gjøre. Jeg har gitt mange gode råd og tips de siste månedene synes jeg selv og det er på tide at jeg begynner å leve dem ut i større grad. Jeg er i en endringstid og mye skjer på innsiden. Jeg føler ikke at det er rett for meg å gi mandagstips i denne perioden.

Så nå blir det sommerferie fra mandagstipset. Det blir mer hvile og natur. Vi ses på andre siden! Kom deg ut din latsekk! :)

Hilsen Eivind,
med noen ekstra kilo rundt livet Winking smile