Om kommunikasjon og forpliktelse i relasjoner

En ting jeg ser tydeligere og tydeligere er viktigheten av å forplikte seg overfor andre mennesker. Plikt er et ord som ikke klinger så godt, men det er det nærmeste jeg finner i det norske språk nå. Når jeg forplikter meg i en relasjon så stikker jeg ikke av når relasjonen blir utfordrende. Jeg blir ved min venn. Jeg lærer meg å håndtere intensiteten av å stå i møte med ham selv når han utfordrer meg. Dette er skyggearbeid i praksis.

Handshake of friendshipJeg ser gang på gang at når mennesker forlater en relasjon på uryddig vis, uten å møte den andre eller forsøke forstå hvor han kommer fra, så settes en form for kaos fri i verden. Folk begynner å baksnakke hverandre, sette ut rykter, bli redde for å støte på hverandre, få komplikasjoner med å håndtere felles venner etc. Så mye drama! Og alt er fullstendig unødvendig.

Relasjoner kan gå til helvete pga misforståelser eller manglende kommunikasjon. Kanskje tror jeg at jeg kjenner din intensjon og så dømmer jeg deg deretter. Jeg bruker min livserfaring til å tolke din handling, lykkelig uvitende om at din livserfaring ikke likner min. Utenfor min fatteevne er det at din intensjon var en annen enn den jeg antok. Så i stedet for å oppdage noe nytt om meg selv ved å forsøke forstå deg så forlater jeg relasjonen med rettferdig harme og et litt mer kynisk syn på verden.

Det er en høy pris å betale, særlig når alt som måtte til for å oppnå motsatt utfall ville være å spørre “hva var det som skjedde som fikk deg til å handle på den måten?” og så være genuint åpen for svaret.

Når konflikt og uenighet oppstår i relasjoner så har vi følgende valg: Stå i intensiteten med den andre og utforske hva som foregår, eller stikke av.

I det lange løp er dette forskjellen mellom himmel og helvete.

Det er ikke verdt å være den personen som kasserer relasjoner bare fordi en provokasjon oppstår. Det er ikke verdt å være den som flykter fra et medmenneske fordi du har en følelse som du ikke tør å kommunisere. Slik livsførsel gjør verden til et gradvis mørkere og mer truende sted. Slik livsførsel fører til folk som sitter ved kafebord ute av stand til å relatere og bare i stand til å snakke, gjerne negativt, om andre. Det er et fattig liv jeg ikke unner noen, der mennesker som gruppe etterhvert blir sett på med stor skepsis.

Det krever baller å våge å finne den underliggende sannheten i enhver konflikt. Det krever også kommunikasjonstrening. Hvilket er grunnen til at så få gjør det. Men jeg mener det er en av vår tids store utfordringer. Og Circling er metoden som mer enn noe annet kan hjelpe oss til å bli gode på det. En av de mange ting Circling er er en avtale om en midlertidig relasjon som tåler alt som dukker opp. I relasjoner som er så solide at selv det mørke er velkommen er det rom for hurtig vekst. Slike relasjoner blir et fristed der du kan være deg selv 100%. Der kan du vise dine “dårlige sider”, kanskje bli satt på plass, men alltid akseptert.

Så mitt ønske for deg er, om du noen gang skulle kjenne fristelsen til å forlate en relasjon med bakgrunn i antakelser om en annens intensjon – bli. Bli ved din venn, din partner, elsker, far eller mor. Forstå hvem han/hun er. Slik går du fra å være offer for andres handlinger til å bli en voksen som tar sine relasjoner på alvor.

Bevismaterialet for at dette er smart har du allerede i ditt liv: Menneskene du virkelig stoler på, utfordrer og åpner hjertet ditt for er dem du vet tåler en konflikt.