Mandagstipset #17: Stå opp for deg selv i hverdagslige situasjoner (eller: Hvor faen blir det av suppa mi?)

Mandagstipsene mine er stort sett tekster basert på refleksjoner fra eget liv. Dagens høyst hverdagslige tips kommer på bakgrunn av et forsøk på å spise fiskesuppe på Cafe Skansen ved Akershus Festning forrige torsdag.

Bowl of homemade fish soup served with dark bread and dillJeg satt med min laptop og skrev på min forretningsplan for Conscious Webdesign. Samtidig forsøkte jeg å få oppmerksomhet fra en av de mange servitrisene. Det var mange kunder den kvelden og gruppene rundt de andre bordene krevde sin oppmerksomhet. Og kanskje var det fordi jeg var alene og med en laptop at jeg var usynlig for damene i rødt.

Ja, jeg kunne funnet en rasjonell forklaring på hvorfor jeg 30 minutter senere ikke hadde fått sørvis til tross for mange forsøk. Og jeg kunne i grunn bare gått, for jeg var ferdig med jobben jeg skulle gjøre. Men jeg var ikke fornøyd. Jeg var overhodet ikke det spøtt fornøyd! Og jeg hadde noe usagt med servitrisene. Jeg dro til side en og beskrev for henne hva jeg hadde opplevd og hvor misfornøyd jeg var med sørvisen. Servitrisen var svensk og beklaget seg på det sterkeste og takket for at jeg sa i fra. Kudos til henne!

En komplett hverdagslig episode, og jeg tenkte på hvor lett det ville være for meg å nedvurdere viktigheten av min egen opplevelse i en slik situasjon. Jeg kunne blitt langt “helligere” enn jeg egentlig er og latet som jeg ikke brydde meg. Men selvsagt bryr jeg meg.

Min påstand er at vi har en ukultur på å ikke stå opp for oss selv her til lands. I stedet for å gi uttrykk for hva vi ikke er fornøyde med ligger det den norske folkesjela nær å bli grinete og bare gå, som om vi ikke var viktige. I stedet for å si fra på stedet skriver vi kanskje en grinete anmeldelse på Internett i stedet. Eller et mandagstips på autentiskliv.no Open-mouthed smile Og så blir det heller kraftløs drittslenging enn potent grensesetting. Vi vokser så lite på dette! Vi forblir små i egne øyne og de som gir oss den dårlige opplevelsen lærer ikke! Det blir for blodfattig!

For det kjennes så kleint å ikke ta seg selv på alvor! Gjør det ikke?

Jeg tror grunnen til at vi stopper oss selv er at vi er redde for egen kraft. Redde for hva som kan skje når vi åpner døra til vår misnøye. For det er så mye der som har samlet seg opp over tid uten at vi har gitt utrykk for den. Er det ikke sant? Og jeg ønsker jo tross alt ikke å kjølhale jenta. Men jeg vil si fra. Hvordan kan jeg være potent nok til å sette grenser, men sivilisert nok til å levere en “ren” tilbakemelding? (en kompetanse som gjerne gjør at jeg tør å gi tilbakemeldingen i utgangspunktet)

I slike tilfeller kan ikke-voldelig kommunikasjon være en løsning. Metoden hjelper oss gi tydelig uttrykk for det vi føler og behovene vi har på en måte som er lett for mottaker å fordøye. Men dette er ikke et tips om ikke-voldelig kommunikasjon. Så jeg anbefaler heller at du leser mer om det her. (Det er også en kar som heter Knut Erik Tornaas som tilbyr kursing i dette temaet, om du er interessert)

Uansett – det er alltid mange gode og høyst rasjonelle grunner for å ikke si fra i hverdagslige situasjoner som denne. Men i det du velger å gå med uforetted sak forteller du deg selv at din opplevelse ikke betyr noe. Og det er en bedriten beskjed å sende til seg selv. Ikke rart det er så mange grinebitere på Internett!

Klag! Sett grenser! Få litt “blod” inn i livet. Inn i LIVET – altså, ansikt til ansikt med et medmenneske! Det er riktig deilig. Prøv Winking smile

Mandagstipset #11: Planlegg din bruk av sosiale medier for å øke din livskvalitet

facebook-todolistSosiale medier er en fantastisk ressurs for nettverking, markedsføring, informasjonsformidling, egenuttrykk og demokratisering. Og det er en snikende trussel som kan gjøre enhver oppegående person til slave av et “like”. Jeg har definitivt tapt meg selv mang en gang inn i valideringskarusellen som kverner på Facebook.

Jeg vet selv hvor lett det er å bli hekta, primært på Facebook, men også på andre ting som f.eks Twitter. Jeg vet hvordan det er å kjenne pulsen øke når jeg logger meg på Facebook og sultent lengte etter de røde flekkene som forteller meg at jeg har fått meldinger eller likes. Og det er ikke til å komme bort fra at jo mer jeg sjekker eller legger ut statusoppdateringer for å få positiv tilbakemelding, jo ulykkeligere blir jeg. Facebook blir måten jeg forsterker løgnen om separasjon og overbeviser meg om at jeg trenger andres bekreftelse for å være OK.

Alt dette er kompliserende faktorer for et verktøy og kommunikasjonskanal som er viktig for meg. Det er for mye som er bra med Facebook til at jeg er villig til å gi det slipp. Slik er det nok i stor grad også for deg.

Svaret for meg er å planlegge min Facebook-bruk. Jeg er normalt inne kun en gang om dagen og jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg er der. Slik har jeg erfart hvordan jeg kan slippe fri fra den nedadgående spiralen av å lengte etter bekreftelse og bli slave av lengselen. Når jeg kommer på en ting jeg trenger å gjøre på Facebook setter jeg det på lista for neste dags besøk. Kun i ekstreme tilfeller er det akutt – og da gir jeg meg selv en kald dusj etterpå (bokstavelig talt), for å minne meg på at det er viktig for meg å ta dette alvorlig. Slik kan jeg håndtere avhengighetssymptomer.

Kanskje er ikke dette et problem for deg. Vi er alle forskjellige og kanskje har du mestret din relasjon til Facebook. Men sannsynligvis er du i større eller mindre grad preget av denne lengselen og avhengigheten selv. Kanskje vandrer du rundt og tenker på Facebook-oppdateringer du skal skrive. Det har jeg gjort mye. “Å, som de vil elske meg for den!”

Slik mange av oss bruker Facebook blir det en måte å bortplassere ansvaret for å elske oss selv til andre mennesker. Det kjennes ikke godt for menneskesjelen. Men kanskje er det slik også for deg at hvis du planlegger din Facebook-bruk så vil du få en indre ro i vissheten om at du får sjekket Facebook snart nok, men ikke akkurat nå.

Prøv og sjekk om ikke også du får et bedre liv på denne måten. Lykke til!

Mandagstipset #10: Snakk *om* andre slik du snakker *til* dem

Det jeg skal skrive om i dag kan utgjøre forskjellen mellom troen på det gode i mennesket og kynisme, mellom medmenneskelighet og paranoia, mellom kraft og frykt, mellom harmoni og emosjonelt drama. Jeg vil gå så langt som å si at dersom du ikke etterlever dette tipset vil du få et ulykkelig liv.

Rådet er enkelt – snakk om andre mennesker på samme måte som du snakker til dem. Med andre ord, hvis Per snakker til Siri om Kari så velger Per å si bare de tingene om Kari som han også har mot og evne til å si til Kari.

Når dette rådet brytes er det som oftest ved at Per snakker stygt om Kari uten at han har baller til å gi en klar tilbakemelding direkte til henne. Men det kan også komme til uttrykk gjennom at Per roser Kari opp i skyene, uten at han tør å si hvor flott eller bra han synes hun er til hennes ansikt.

Hvis Per liker Kari, men bare tør å si det til Siri så er det dumt, men ikke alvorlig for andre enn han selv. Han fratar seg gleden av å kjenne det livsbejaende og blodbrusende i å gi et realt kompliment. Han risikerer å skape seg et verdensbilde der han ikke er populær eller attraktiv. Han tilbakeholder gaven seg fra Kari. Han mister vitaliteten som ligger i å gi en skikkelig fin tilbakemelding til en annen persons ansikt. Men utover å snyte verden og Kari for gaven hans autentisk selv representerer gjør han ikke så mye skade.

Men hvis han snakker dritt om Kari er saken i mine øyne langt verre.

Jeg er en person som ikke gidder bullshit lenger så jeg legger ikke to fingre i mellom – hvis du snakker dritt om andre fordi du er for feig til å være autentisk i møte med vedkommende sementerer du din rolle som et offer som skylder på andre fordi du ikke er voksen nok til å ta ansvar for eget liv.

eat-wordsSå dette er viktig: Skal vi snakke kritisk om andre så må vi vite med hundre prosent sikkerhet at det vi sier er noe vi har mot til å si til vedkommendes ansikt. Hvis ikke kaster vi vår kraft, integritet og store av deler av det som er fint i oss rett på dynga. Fortsetter vi langt nok ned den leia så får vi det kanskje aldri tilbake.

Kanskje var jeg en person som går på kafé med “venner” for å slenge dritt om andre. Når jeg gjør det så kicker en allmennmenneskelig mekanisme inn, kall den gjerne karma. Den får meg til å tro at fordi jeg snakker dritt om andre, så gjør andre det samme. Plutselig er bøtteballetten i gang og jeg sitter på kafeen og snakker dritt om andre fordi jeg tror de snakker dritt om meg, og så snakker de dritt om meg fordi de tror…og så videre og så videre. Jeg har blitt en hykler som tenker at andre mennesker er dårlige, men glemmer helt at grunnen til at jeg ser mørkt på ting er at jeg er et rasshøl.

Vær et godt, kjærlig og kraftfullt menneske som bidrar positivt til sine medmennesker ved å være konsekvent i sine uttalelser både om dem og til dem. Det gjelder ikke bare venner, kolleger og familie, men enhver person din bevissthet hviler på, f.eks en person på TV. Legg merke til hvor ofte en slik regel får deg til å spise dine ord. Vit at de ordene du spiser er god næring for sjela. Måtte du forspise deg på ord som var ment for å sverte andre mennesker.

Livet ditt vil bli bedre og det vil verden også bli. Lykke til!

Mandagstipset #9: Ta tilbake ditt “jeg”

jeg-vanskelig-ordMitt høyst uvitenskapelige anslag er at 95% av nordmenn bruker pronomenene “du”, “vi” eller “man” når de egentlig mener “jeg”. Mitt svært uhøytidelig navn på denne grupperingen er “man-vi-du-mafiaen”. Deres språk har blitt så vanlig at mange ikke engang registrerer det på sin indre radar. Det har blitt det kulturelle “vannet vi svømmer i”. Da er det jo grådig trist at medlemsskap i denne mafiaen bidrar til ansvarsfraskrivelse og offermentalitet.

Hvorfor er det så destruktivt å være medlem i denne mafiaen? Hvorfor er det så skadelig for individets definisjonsmakt over eget liv å bruke pronomenet “man”? “Ja, man blir jo irritert”, sier han. Jeg sier: Jeg blir ikke irritert. Det er du som blir irritert. Du later som om din irritasjon er den “normale” responsen gitt dine omstendigheter. Du bygger deg et sosialt sikkerhetsnett av lånte bekreftelser, et indre “ja, man gjør jo det”, for å slippe å stå ansvarlig for deg selv og dine egne følelser. Og slik går dagene.

Er du medlem av denne mafiaen? Eller er du medlem bare når du snakker om dine dårlige sider, dem du ikke er stolt av? Uansett grad av medlemsskap skal du vite at hver gang du utøver ditt “man” så går du glipp av: Kraft, energi, indre vekst, transformasjon, libido, kjærlighet, selvtillit. Kanskje er dette noe du kan leve med for å tilfredsstille rasjonaliseringsstemmene i ditt indre? Men hør: Ansvarsfraskrivelse gjør deg selvsentrert, sutrete og kravstor.

Og sjekk ut dette: Rasjonaliseringsstemmen for medlemsskap i mafiaen hevder ofte at bruk av “jeg” gjør oss egoistiske. Men i realiteten er bevisst bruk av “jeg” en forutsetning for å bevege seg vekk fra egoisme. Hæ? Jo: Egoisme/narcissisme er resultat av å være i et usunt og inautentisk forhold med seg selv. Når vi gir fra oss vårt “jeg” gir vi fra oss evnen til å eie våre egne skyggesider og laster og derfor går vi ut av autentisk relasjon med oss selv. Ordet “jeg” har blitt grobunn til bunnløs forvirring for mange.

Hvis du ikke ønsker å gi fra deg kraft, energi, indre vekst, transformasjon, libido, kjærlighet og selvittilt – riv i stykker medlemskortet i “man-vi-du-mafiaen” og ta tilbake ditt “jeg”. Det er i sannhet en metafor for å ta tilbake deg selv.

Og vit at det ikke fordrer at du utraderer man-vi-du fra språket ditt. De har sin funksjon. Særlig når du faktisk ikke beskriver deg selv. Men ikke misbruk dem. Vær deg dine pronomen bevisst og se hva som skjer.

Lykke til!

Mandagstipset #4: Kontekst, formål, resultat – å flette det hele sammen

Crossing-the-finish-lineFor å utfordre min evne til å ikke ta struktur altfor tungt kommer mandagstipset denne uken på en tirsdag – og 8 dager for sent. Mer om det senere Winking smile

Jeg har i de to foregående tipsene snakket om viktigheten av å sette en kontekst for møter med mennesker og å bli tydelig overfor seg selv på formålet med møtet. Siste brikke i denne nyttige modellen er resultat: Hva ønsker jeg å oppnå?

Denne modellen er hyppig brukt i Authentic World og den har vist seg svært nyttig for meg ved flere anledninger. Hvordan kan vi bruke modellen i praksis? Vi starter med resultatet og jobber oss bakover. Jeg beskriver resultatet i fortid, som om det allerede har skjedd. Jeg bruker positive formuleringer og beskriver kun ting som er innenfor min kontroll. Dette fungerer dårlig: “Jeg var ikke passiv i møte med de andre festdeltakerne og alle jeg spurte om telefonnummer sa ja.” Dette derimot blir bra: “Jeg tok kontakt med de andre festdeltakerne og spurte om deres kontaktinformasjon da jeg kjente meg kallet til det”. Kanskje kjenner du forskjellen i kroppen din når du leser setningene? Husk – du er ikke begrenset til én setning.

Fra resultat jobber jeg meg bakover i retning av formål. Bruk dette formatet “Mitt formål med å ____ er å _____ ved å ____ slik at ____”. F.eks “Mitt formål med å dra på Kristians fest er å møte nye mennesker ved å innlede samtaler med dem som inspirerer meg slik at jeg kan få deres kontaktinformasjon.”

Kontekst kan du leke med, i dette eksempel kanskje “Vennlig, lyttende nettverksbygger”.

Etter at du har skrevet din KFR kan du bare glemme den. Kom tilbake til den etter at du har vært på festen, møtet eller daten du skulle på og se om det ikke ble slik du planla. Det er ikke nødvendig å tenke på hele din KFR mens du er på festen, men du kan bruke konteksten som en mental trigger når du trenger den. Det er alt du trenger. Resten ligger og jobber i underbevisstheten din.

Lykke til med dette tipset – det har vist seg verdifullt i mitt liv og jeg håper du og får nytte av det.

Mandagstipset #3: Etter kontekst kommer formål

Forrige mandag skrev jeg om verdien av å sette en kontekst for møter med medmennesker. Jeg snek allerede da inn en smakebit på det jeg skal skrive mer om i dag: formål/intensjon.

Konteksten kan være enkel: “Singel mann og kvinne ved kafebord”. Der hun sitter og ser på meg spør jeg meg selv hva mitt formål er. Ønsker jeg simpelthen å bli bedre kjent og være åpen for alt som oppstår? Ønsker jeg å avklare om hun er en mulig kjæreste-kandidat? Ønsker jeg en one-night stand? Eller ønsker jeg rett og slett kun å nettverke?

date-formaalHvis jeg er utydelig på mitt formål så vil en date med en kvinne jeg er interessert i kunne gli over i platonisk bla bla uten at jeg har evne til å få det hele tilbake på skinner. Min utydelighet stjeler min tilstedeværelse og kraft. Tilsvarende, hvis jeg ikke er klar for noe seksuelt eller intimt og ikke er tydelig på det overfor meg selv så kan kvinnen på andre siden av bordet, sensitiv som hun er, bli forvirret. Kanskje vil hun rett og slett anta intensjonen min. Det kan fort skape merkelige situasjoner. (kvinner kan selvsagt ha sin egen forvirring helt uavhengig av meg)

Tilsvarende med et møte; for å spille videre på forrige ukes eksempel kan konteksten være “Firma med dramatisk underskudd forsøker å redde seg selv”. I det eksempel var formålet tydelig nok. Formålet kunne vært “ha det gøy med kolleger”, men det var “brainstorm ideer som kan øke inntjeningen”. Formålet vokser ut av konteksten; sistnevnte formål ville vært meningsløst hvis konteksten var “Firma med for lite plass til sine ansatte”.

En kontekst trenger ikke nødvendigvis å reflektere virkeligheten – den kan også være en fiktiv kontekst jeg går inn i. I et yndet eksempel for Bryan Bayer kan jeg sette som kontekst at jeg er festens vert – selv når jeg ikke er det. Det å være festens vert er en potent kontekst og kan føre til formål av typen “forsikre meg om at alle har det bra, introdusere folk for hverandre, ordne opp i situasjoner som oppstår”. Et slikt formål har en tendens til å ta fokus vekk fra meg og kan bidra til mindre usikkerhet og en naturlig selvtillit.

Med denne artikkelen har jeg gitt dere del to av en potent tretrinns-modell “kontekst-formål-resultat”. Så da er det vel ikke en overraskelse lenger hva neste ukes artikkel vil handle om.

Inntil da – vær oppmerksom på kontekst og formål i dine møter med medmennesker og se om det gjør en forskjell for deg.

Mandagstipset #2: Verdien av å sette en kontekst

kommunikasjonsforvirringHvis du er en person som ønsker å gå i dybden i livet og med medmennesker vil du ofte kjenne på kontrasten mellom ønsket om nærhet og realiteten om avstand. Kanskje er du på date med en du liker, men finner det svært utfordrende å åpne døren til større intimitet. Kanskje er du på et møte med kolleger og opplever at praten går i sirkel og at

Lik Autentisk Liv på Facebook eller Google+ for å få tilgang til denne artikkelen. Du kan og skrive meg en e-post så sender jeg med glede artikkelen :-)