Øygard-saken: Den følelsesmessig frosne mann og hans lengsel etter unge kvinner

Eller: Hvordan American Beauty kom til norsk politikk

Jeg har fulgt saken om AP-ordfører Rune Øygards påståtte overgrep på en 16 år gammel jente med en viss interesse. Jeg vil ikke ta noe standpunkt om jeg mener noe ulovlig har skjedd, men det er åpenbart at Øygard har hatt en kontakt som for de fleste av oss virker upassende, alders- og maktubalansen tatt i betraktning. 3200 tekstmeldinger mellom juni og september tyder på en form for besettelse.

Det har slått meg at det vi ser utspille seg er en arketypisk prosess. Mange av oss har sett den i form av Lester Burnhams eskapader i American Beauty – der hans døde liv vekkes av Angelas unge, feminine kraft. Lester er i denne fantastiske filmen en fullstendig frossen og impotent mann. Hans kone har balletak på han og all gleden i livet er borte. Jeg har skrevet om denne filmen på min side Masculinity-Movies.com og den er av mine mest populære artikler.

Det arketypiske i denne saken er den følelsesmessige undertrykkelsen som en mann må bedrive for å komme til det punktet at han blir besatt av en 16 år gammel jente. Som menn hviler fremdeles sterk, ensom ulv forventningen over oss som et drepende, kaldt teppe. Enormt mange menn er helt alene om sine indre liv og får ikke snakket med noen om tingene som beveger seg på innsiden. Når i tillegg mange ekteskap gjennom årene blir kjedelige og distanserte så forsvinner menneskers livsglede sakte men sikkert og alt som gjenstår er hverdagens praktiske gjøremål. Dette er ikke et verdig liv. Dette er liv der varmen er fjernet. De autentiske følelser, menneskers eneste måte å sette verdi på livet på, forsvinner.

Det ligger også en “snill gutt”-tematikk her. En mann som ikke klarer å ta ut kraften sin – den ville, maskuline kraften som er så skummel, men så utrolig god og vitaliserende – ender opp med å visne bort. Hans kone respekterer han ikke lenger og blir bitter og kjeftete. Hun vil bli åpnet av hans maskuline tilstedeværelse og kjærlighet, men han vet ikke om han “får lov”.

Det er en scene i American Beauty som viser hvordan Lester bryter ut av å være snill, veloppdragen og høflig. Hvor mange par i dag er det ikke som sitter ved middagsbordet og har lange samtaler om ting som ikke berører dem, ting som de bare kjenner skrape litt inni hodene deres, men som ikke treffer dem på noe som helst vis. Politikk, hva som skjedde på jobben og en endeløs liste av klager over ting som skulle vært bedre. Bla bla bla BLÆÆÆÆ. Hvor mange er vi ikke som har vokst opp som barn rundt slike middagsbord?

For å sprenge ut av denne drepende, kalde måten å leve på trenger vi menn å ta tak i kraften vår. Se her (et overdrevent, men fantastisk eksempel):

Som menn har vi ofte lært at vi skal oppføre oss snilt mot kvinner. Ofte er det mor som har fortalt oss det. Og så blir vi så snille at vi blir slemme – for alt det en kvinne ønsker fra en mann blir utenfor vår rekkevidde. Det er  gjennom en slik undetrykkelse av egen kraft at en mann etterhvert begynner å se på unge kvinner. Jeg kan ikke garantere at Øygards historie er 100% et speil av Lesters, men parallellene er mange.

Arketypisk snakker vi her om Kriger-arketypen og Elsker-arketypen. Vi menn trenger Kriger-kraften for å sette grenser, lede og åpne en kvinne. Vi trenger Elskeren for å komme i kontakt med egen sårbarhet, det vakre i oss selv og verden og den sensitiviteten og overgivelsen som er en absolutt forutsetning for at en mann skal kunne benytte seg av Kriger-arketypen på en sunn måte. (En kvinne åpner seg kun hvis mannen er kraftfull OG sensitiv)

Jo mer vi som menn kommer i kontakt med de modne arketypene, jo mer vil vi innse at vår leting etter ung, feminin energi ofte representerer en form for mangel på modenhet i oss selv. Rune Øygard har åpenbart ikke vært mann nok til å åpne sin kvinne – og det har sikkert hans kone vært en medskapende faktor i – og slik ender han opp med å legge seg etter en 16-åring. Han tenker åpenbart ikke på at det kan være galt, han vet bare at han føler seg mer levende med henne enn uten henne. Det er uskyldigheten som åpner en frossen mann.

Øygard var ikke like heldig som Lester Burnham, som akkurat i tide innså at hans sult etter Angela vokste ut av en lengsel etter å helbrede egne sår. Og som sagt opplever jeg det som komplett umoralsk av meg å skulle sitte her og late som om jeg vet hva som har skjedd i Øygard-saken. Det gjør jeg ikke. Likefullt går tankene mine til sluttscenen i American Beauty der Lester får drømmen sin oppfylt og får sjansen til å ha sex med Angela. Men Angela er pur ung og jomfru – alt pratet om hvor seksuell erfaren og voksen hun er var løgn fra en usikker ung kvinne. Se her:

Når Lester endelig forstår at hans lengsel etter Angela kom fra den sårede gutten i ham så klarer han å gjennomskue sitt eget begjær og finne det autentisk vakre i Angela (ikke bare det overfladiske) – og seg selv. Han finner sin manndom og sin “American Beauty” og minner meg om at en voksen mann som er i kontakt med det autentisk vakre i en ung jente ønsker å gi henne en form for velsignelse som bidrar til at hun har et godt liv snarere enn å ha sex med henne for å lette på eget indre trykk.

Øygard-saken minner meg nok en gang om hvordan vi i vår moderne tid har mistet evnen til å føle, hvordan alt er ytre-styrt og skal være så riktig og høflig og snilt at våre sanne selv etterhvert kommer ut sidelengs. Vi trenger kraft og sensitivitet, Kriger og Elsker, for å gjenvinne vår evne til å være til stede med kvinner og oss selv på en god måte.

Det er en oppfordring og en utfordring til deg som mann. Og om du ikke vet hvordan dette ser ut kan du kontakte meg for coaching, så tar vi det videre sammen.

Hilsen Eivind