Fattig og snill eller rik og “vill”: Autentisk dating for menn

Dette er en ganske personlig tekst og den er rettet primært mot menn. Den er også svært åpen i forhold til det livet jeg lever og kan virke fremmed og rar for noen. Jeg ber om godvilje; dette kommer fra et sted i meg selv jeg stoler fullt og helt på.

I den senere tid har kvaliteten på kvinnene i livet mitt helt uforvarende gått til himmels. Plutselig har jeg flere utrolig vakre, vise kvinner i livet mitt som tar meg i mot, møter meg og utfordrer meg med en innsikt som ser det meste og ikke tar til takke med mindre enn den beste utgaven av meg.

Dette er kvinner med meningsfylde og sannhetssøken så dyp at den i seg selv er nok til å tenne meg. De er kvinner med en dyp forbindelse til naturen, “gamle sjeler”, og er forbundet med naturens rytmer på mystisk vis. De er kvinner som gamle Eivind ville trodd var utenfor rekkevidde, fordi de rett og slett er fra øverste hylle. Det føles rikt. Og litt overveldende.

Kvaliteten på intimiteten jeg opplever med disse kvinnene fyller meg med håp. Jeg tror igjen på at jeg kan bli møtt, at det finnes kvinner der ute med nok kraft, visdom, dybde og fylde til at de føles som “hjemme” for en sannhetslengtende mann som meg selv. De er så fantastiske at jeg føler meg utfordret til å bli enda mer dedikert til veien jeg går, til egen sannhet og kraft.

Etter mange år med snev av håpløshet og en følelse av at “hun” ikke finnes der ute er dette utrolig frigjørende. 

Det er sterkt helbredende for meg. Og det er nytt.

Å spille på eget lag

Prosessen med å komme hit har utspilt seg over flere år, men den definitive endringen skjedde for bare en måned siden. Jeg var hjemme på juleferie og gikk ut med en dame jeg traff på Sukker. Jeg likte kontakten vår i tekstform, men da vi traff hverandre var det umiddelbart noe som kjentes feil.

Jeg har vært “snill” mesteparten av livet. Og jeg er enda ikke helt fri for den tendensen. Så da noe kjentes feil så bare fortsatte jeg som om ingenting var i veien.

Jeg mistrivdes og kjedet meg, men sa det ikke. Daten plaget meg i dagevis etterpå. Ikke fordi jeg ikke hadde fått bekreftelse fra henne, men fordi jeg følte at jeg ikke hadde spilt på lag med meg selv. Det var som om kvelden hadde satt søkelys på et sted i livet der jeg fremdeles er villig til å gå på kompromiss med egen integritet: Det stedet der jeg ikke opplever kontakt med en dame og tenker at jeg burde det og at det er min feil om det ikke skjer.

Da jeg delte dette med en kompis så utfordret han meg kontant “Slutt å kaste bort tid på damer som ikke kan møte deg, Eivind. Gå for det du vil ha. Ikke ta til takke med mindre!”

Klar melding – og akkurat det jeg trengte.  Og det slo meg, fra dette perspektivet med mer kraft, hvordan kunne jeg la være å legge merke til hva som foregikk? Hvordan kunne jeg la være å si rett ut til henne det som skjedde i meg? Jeg mener – jeg har praktisk talt dedikert livet mitt til å lære andre nettopp det! Sannheten er at jeg den kvelden ville gjøre livet hennes bedre gjennom å, tro det eller ei, ikke si sannheten.

Det er bare en midlertidig ubevisst mann som kan tenke slik. For hvem har vel lyst til å bruke tid med en person som ikke er ærlig med det som skjer i han? Kvaliteten på vår kontakt ville trolig blitt dramatisk mye bedre hvis jeg simpelthen hadde sagt “Dette er langt mindre hyggelig for meg enn jeg hadde håpet på. Hvordan er det for deg?” Sannheten åpner alltid opp.

Men rett var hun uansett ikke.

Intense døgn i Amsterdam

Bare få dager senere, i forbindelse med nyttårsfeiring i Amsterdam, fikk jeg oppleve noe ganske annet. Fra frustrasjon og kjedsomhet til en dame som kunne møte hele meg. Alt velkommen, ingenting tilbakeholdt. Sjelekontakt, ekstase, overgivelse. De to dagene vi tilbragte sammen sitter i meg. Jeg bærer henne med meg, lar kontakten vår transformere meg.

To kvinner, bare få dager fra hverandre – og forskjellige opplevelser. Jeg har tenkt mye på dette. Jeg forstår at jeg i årevis har jeg forsøkt å tilpasse meg kvinner som jeg ikke egentlig ønsker å være med. Det har jeg gjort fordi jeg ikke visste hva som var tilgjengelig – fordi jeg ikke hadde hatt en opplevelse, en “threshold experience”, som omdefinerer hva som nå er mulig i mitt liv.

I mangel av gode referansepunkt vandret jeg halvveis kynisk rundt i livet og trodde i bunn og grunn jeg skulle forbli alene. Av redsel for å være alene så har jeg prøvd å gjøre meg liten slik at jeg kan passe sammen med en dame som ikke er inspirerende for meg, som ikke har gått den ganske ekstreme veien som jeg selv har.

Og slik har jeg endt opp med å føle meg liten og avvist av damer som jeg ikke egentlig ville være sammen med. Ikke det at jeg ikke har hatt mange flotte kvinner i livet mitt de siste par årene – men gjennomgående har dette vært en smertefull tematikk for meg.

Da jeg kom hjem fra Amsterdam kjente jeg meg annerledes. Nå som jeg visste hva som er på menyen, ville jeg ikke lenger ha junkfood. Gourmet eller ingenting. Jeg slettet profilen min på Sukker med både lettelse og glede. På tide å bli voksen, tenkte jeg. På tide å ha tillit til at jeg kan skape det livet jeg ønsker uten digitale støttehjul. På tide å la meg selv bli fullt og helt møtt av en fantastisk kvinne.

Inn i villskap og mørke

warriorEtter denne opplevelsen og magiske dager med Authentic Norway og Circling Europe i Oslo og på Ås, så befinner jeg meg 10. januar tilbake i Boulder. I min T3-kurshelg på The Integral Center (Circling fasiliteringstrening) går jeg nok en gang, slik jeg gjorde med Authentic Norway og Circling Europe-gjengen, inn i en endret bevissthet. Kort tid etter befinner jeg meg alene med to kvinner som støtter meg gjennom en utrolig intens prosess som river igjennom kroppen min – en videreføring av det som startet i Oslo. Kundalini, skjelvinger, primalskrik, gråt og traume-forløsning.

Jeg kjenner noe er i ferd med å våkne, noe vilt og urgammelt, og jeg planter øynene i henne – hun ene av de to som støtter meg gjennom prosessen. Jeg griper hodet hennes med beina mine, trenger inn i henne med blikket mitt og sier fra et sted jeg ikke helt kjenner, men som likevel føles hjemme “I want to kill you”. Det er ikke sinne eller hat som kommer til uttrykk. Det er villskap. Det sitrer i hele kroppen. Jeg kjenner det igjen som kjærlighet. Og jeg ser hva det gjør med henne – hun trekker det til seg som om det var en stor gave. Hun er ikke en hvilken som helst kvinne. Vi vil drepe hverandre, og vi er på samme lag. Hun forteller senere “it was an honor to be with you in this way, Eivind”.

Etter å ha kuttet navlestrengen til Sukker, etter å ha droppet å skulle tilpasse meg, så begynner min “nice guy” å kollapse. Noe vilt, kall det gjerne mørkt, er på vei inn. Og allerede neste helg, i min Authentic Man Program intensive, returnerer tematikken. Igjen forteller jeg en dame at jeg kunne drept henne om jeg ville (men at jeg ikke vil fordi jeg elsker å være med henne), og jeg kan se hva det gjør med henne. Hun elsker det! Hun drikker det opp. Og ved siden av sitter tre kvinner og gisper entusiastisk. Vi bader i seksuell polaritet.

En del av meg er i ferd med å komme hjem – en annen spør meg hvorfor i all verden alle disse damene elsker å høre at jeg kan drepe dem. En snill og politisk korrekt, hyggelig liten gutt på innsiden forstår ikke dette. Men han klager ikke, for på merkelig vis føler han seg trygg og ivaretatt. Beskyttet av noe vilt, noe gammelt, noe kjent, men også fremmed.

På vei hjem etter siste kursdag har jeg en følelse av trygg og god kraft som ikke likner noe jeg har kjent før.

Etterglød

Og i uken som kommer responderer kvinner intenst på meg. De vil ha meg. Går i møte med meg og føler seg sett og holdt. En lunsj med en kvinne senest i går ble så dyp, så inderlig vakker, at jeg vandret rundt i Boulder et par timer etterpå, kroppen fylt av nektar, ikke en tanke i hodet. Kun en stille, guddommelig fred og et uendelig, bankende hjerte. Og vissheten om at jeg har møtt en person jeg vil knytte dype bånd til i ukene, månedene og årene som kommer. Lengselen etter å oppleve henne fyller meg i denne stund.

For en fryd, for en potent og hjerteåpnende herlighet! Spørsmålet er ikke nå om jeg finner noen å være med, men om jeg orker å benytte meg av alle muligheten som presenterer seg. Jeg trenger og tid for meg selv. Jeg er ganske introvert av natur tross alt.

Og jeg lytter til min kompis – gå for det du vil ha. Øverste hylle, Eivind! Dersom det er forpliktelse du er ute etter – på sikt også barn – er det øverste hylle forholdet må hentes fra. Og selv om jeg forholder meg åpent og uten forventninger til kvinnene i livet mitt nå, så vet jeg brått at det jeg søker faktisk finnes.

Jeg kan finne det jeg drømmer om. Det er som om jeg har gjenvunnet min tro på det gode i verden.

Hva betyr dette for deg?

Bra for deg, tenker du kanskje. Men jeg håper du henger med, for jeg er i ferd med å dele med deg noe av det mest verdifulle jeg har.

Som postmoderne menn har vi lært oss at våre behov er underordnet kvinners. Vi ender opp som skygger av oss selv som bryr oss mer om hva kvinner synes om oss enn hva vi synes om dem. Det betyr ikke noe hvem en dame er eller hvordan hun oppfører seg – hvis vi blir avvist av henne, så er det “vår feil”. Vi er så ute av kontakt med vår kraft at kapasitet til å ha medfølelse med henne, eventuelt skjære igjennom når hun går i ring, faller bort. Vi blir apatiske, ofre for vår egen mangel på tydelige grenser, ønsker og lyster.

Dette er selvfølgelig grove generaliseringer, men jeg tipper du kjenner deg igjen. Vi kan bli så ytrestyrte at alt dreier seg om hva slags respons kvinner gir oss. Vi kan føle oss fantastiske i det ene øyelikket, takket være hyggelig ord eller blikkontakt med en søt dame, og i det neste – når en dame vi ikke en gang kjenner sier noe ufint til oss – kollapser vi helt. Ute av kontakt med oss selv blir en dames tilbakemelding vår lov.

Jeg vet det finnes noen kvinner som faktisk liker denne dynamikken. De er forvirrede sjeler som ikke har noen som helst kontakt med hvem de egentlig er. Ignorer dem. La dem velte seg i selvvalgt lidelse til den revner skjoldet rundt hjertene deres. Gode kvinner derimot, elsker din tydelighet, ditt begjær, ditt sinne, din sorg. De lengter etter din villskap, den delen av deg som minner dem om at det finnes et liv utenfor Facebook, Instagram og føkkings Candy Crush-saga.

Tango in Buenos Aires

Gudskjelov og takk og pris ønsker de fleste kvinner der ute denne delen av deg. De aller fleste har derimot ikke opplevd den, i deg eller noen annen mann, og du må kanskje gå varsomt frem med din nyfunne kraft. Og oppi det hele kan det kanskje hjelpe å huske at de fleste av disse damene trolig har langt mindre tilfredsstillende liv enn Facebook-oppdateringene deres kan gi inntrykk av. Når du skal uttrykke dette kan du risikere å oppleve en push-pull respons fra henne. Hun vil ha det du tilbyr, men er også livredd for det. For gud vet at hun lengter etter mannen som ser dem, og fyller henne med kjærligheten hun lengter etter. Men når det først har skjedd en gang, vil hun aldri kunne glemme hvordan det er. Så hva skjer om han så forsvinner? Vel, det er minst like vondt for dem som skulle det skjedd med oss.

Spørsmålet er, har du lagt en så lav standard for ditt liv at du vil ha en kvinne som kaster bort sitt? Har du en så lav standard at du er villig til å være i et forhold der dere bruker deres tilmålte tid på ting som tapper dere for livsglede og entusiasme, slik at dere forlater denne eksistensen med angsten som garanterte følgesvenn?

Vel, hvis du er villig til det kan du bare glemme å finne bra damer og tilfredsstillende relasjoner. Du er bedre enn det. Vi er menn. Let’s act like it.

Som mann er det en villskap som bor i deg som venter på å våkne. Tro ikke at det er annerledes med kvinner. Men savnet etter din villskap kommer til uttrykk på annet vis enn hennes. Sorgen du kjenner –  dersom du ikke er så overveldet av den at du ikke har grått på mange år – er savnet etter denne villskapen, denne livsessensielle kontakten med naturen; våre bånd til skaperverket. Å være isolert fra mysteriet, fra nattehimmelen, leirbålet og det endeløse eventyret der ute, trekker menn ned i dype depresjoner og følelser av meningsløshet. En mann som lever et liv der han selv er den viktigste størrelsen kan ikke annet enn å lide.

Som mann vet du innerst inne at du hater mange av de obligatoriske trivialitetene som inngår i et moderne veltilpasset liv. Noe i deg vil rive deg løs. Er det ikke slik? Er det ikke slik at du innerst inne, når du hører meningsløse samtaler rundt bordet, har lyst til å drepe noe? Ikke nødvendigvis noe fysisk, men heller all bullshitten som folk virvler opp av redsel for å være ekte. Den vil du til livs. Sjekk det ut!

Og likevel velger du å være veltilpasset. Du går på kompromiss med deg selv. Du stoler ikke på det vakreste du har. Men når du endelig vekker denne kraften i deg selv så endrer spillereglene seg. Du vil begynne å lede kvinner med kjærlighet og avslappet autoritet.

Hør: Så lenge du presenterer din tydelighet og din ledelse med omtanke for henne og ikke bare for deg selv, så er det meste velkommen. Gode kvinner elsker at du forteller dem hva de skal gjøre, så lenge du gjør det med kjærlighet og dyp sensitivitet for hva som er bra for henne. Det er forskjellen på kontroll og ledelse. De elsker at du bestemmer, når de vet at du også er i stand til å følge. De river seg i håret når du sitter og lurer på hvordan du skal si ting på riktig måte, når alt som skal til er å si det akkurat slik det er.

Du kan si til en kvinne hva du ikke liker ved henne, så lenge du tilbyr tilbakemeldingen som en gave og ikke et angrep. Antakelig vil hun takke deg for det og lære noe nytt om seg selv. Du kan fortelle henne at du begjærer henne så lenge det ikke er implisitt at dere skal ha sex. Du kan si du synes hun lukter vondt hvis hun faktisk gjør det. Du kan si at hun ikke ser bra ut i klærne hun har på seg, og særlig hvis hun spør. Tro meg – de ber meg om det! Du kan våge å risikere forholdet, enten du er på date eller i en langvarig relasjon, for å skape noe vakrere og mer potent enn det som allerede eksisterer. Ikke fordi du er egoistisk, men fordi ditt ønske er størst mulig sannhet og kjærlighet. ALT som betyr noe er at det er kjærlighet i det du sier og at du “holder lett i det”. For å oppnå det må du finne villskapen og kraften i deg selv, kraften til å lede og ja – til å følge. For dersom du ikke er i stand til å overgi deg til henne er du ikke skikket til å lede henne.

Jeg forstår mer og mer at kvinner er fanget av menns ideer om hva hun tåler eller ikke tåler. Kvinner er ikke porselensdukker, brødre. Ja, et kobbel av forvirrede feminister har fortalt deg at du skal være snill, men det de ikke forstår – fordi de trolig aldri har opplevd oppriktig og potent kjærlighet fra menn i sine liv – er at det å være snill er å si det som det faktisk er. Å holde sannheten fra noen er brutalt. Så drit i politisk korrekt vissvass og slutt å pakke inn det du tenker! Vær direkte, men alltid med respekt og et åpent hjerte. Og utrolig viktig: Husk å eie det som er ditt uten å projisere; det øyeblikket du begynner å fortelle henne hvem hun er og hvordan hun bør være annerledes så er slaget allerede tapt.

Så neste gang du sitter på en date og tenker at det ikke er så hyggelig, si det. Lær av mine feil! Våg å drite deg ut! Beviset på at jeg faktisk er dedikert til denne veien er at det er mennesker der ute som vil snakke stygt om meg, mennesker der jeg selv har gjort feilskjær fordi jeg ikke enda var våken nok. Og hvis det er fantastisk når du er med henne, si det og. La deg overvelde av henne! Og hvis du skal lære hvordan å si det, hvordan å være ærlig og kjærlig på samme tid, ja da er Circling med Authentic Norway en fantastisk øvelsesmetode.

Kanskje vet du at jeg bedriver veiledning for menn. Nå som denne delen av mitt liv har falt på plass så føler jeg større integritet og kraft i min veiledningspraksis enn noensinne. Hvis du ønsker noen som vil si det slik det er, så ta kontakt med meg. Jeg kan love at dersom du ønsker straight-talk, så skal du få det.

Veien videre

Det føles alltid litt risikabelt å skrive slike artikler. De setter standarden farlig høyt. Fordi min høyeste verdi er integritet føler jeg nå på et vis at jeg må leve opp til dette.

Men la meg understreke at jeg ikke er ferdig med denne veien selv – det finnes fremdeles mange situasjoner, særlig i støyende sosiale sammenhenger eller aktiviteter der jeg ikke føler mestring, der jeg blir ukomfortabel og går tilbake i den “snille” rollen. Du vil gjenkjenne det på smilet mitt. Det er alltid smilet.

Og jeg kan sikkert få tilbakefall. Dette nye livet er inntil videre kun tilgjengelig for meg når jeg har støtte fra et miljø med likesinnede (og det miljøet er sterkere i Boulder enn i Oslo) og når jeg respekterer meg selv, når jeg lever et liv som en fantastisk kvinne vil beundre meg for. Det er nemlig umulig å bli en mann som de beste kvinner liker dersom vi ikke har fjellstø integritet; og integritet kommer til uttrykk i hvem vi er når ingen andre ser.

Selv liker jeg å registrere at det snille forsvinner mer og mer i alle faser av livet og blir erstattet av noe mer kompromissløst. Jeg kaller det kjærlighet. Ikke vissvass-kjærlighet som stryker deg med hårene og forteller deg at alt skal bli bra. Maskulin kjærlighet. Naturlig villskap. Evnen til å snakke sant.

Jeg vet at det jeg opplever i mine relasjoner med kvinner nå er svært sjelden. Jeg vet det bl.a fordi kvinnene forteller det til meg. Og jeg ønsker også slike opplevelser for deg. For hvorfor ta til takke med fastfood når du kan få gourmet? Opplever du noe annet enn det så lever du ikke opp til ditt potensiale.

Lykke til på denne ferden, mann, enten du er singel eller i et forhold. Og dersom du vil gå dypere i dette materialet med meg, så er jeg tilgjengelig for individuell veiledning.

Snakkes vi? Jeg håper det.

Kontakt meg ang veiledning »

Video: 3 steg til mellommenneskelig meditasjon

Hei! Jeg kastet kjapt sammen en video om noe jeg brenner for – mellommenneskelig meditasjon.

Jeg sakser fra YouTube-beskrivelsen:

I denne videoen snakker Eivind om 3 steg til mellommenneskelig meditasjon som har endret livet hans. Vi forbinder ofte meditasjon med å sitte stille på en pute og meditere. Og ofte vil mediterende mennesker ha store problemer med å integrere sin tilstedeværelses-praksis og lykksalighetsfølelse i relasjoner. I stedet for å bli en støtte for tilstedeværelse så blir relasjoner en trussel mot den. Meditasjon går da fra å bli en vei inn i livet til å bli en vei vekk fra det. Slik jeg ser det er dette en stor del av grunnen til at mange mennesker i alternativ-miljøet har så store problemer i relasjoner.

Det er tre grunnleggende steg for å gå fra overfladisk datautveksling og inn i et relasjonelt rom der autentisk, kraftfullt, sårbart samvær blir meditasjon så god som noen. Vi opplever bevegelse fra hjernebarken til det limbiske system, tanker forsvinner, kroppen våkner og hele øyeblikket blir sensuelt.

På slutten av videoen beskriver Eivind hvordan slike møter får en kvalitet av noe uendelig mystisk og vakkert, to eller flere mennesker som utforsker Mysteriet sammen.