Mandagstipset #13: Livets bevegelse er viktigere enn dets innhold

Ofte setter jeg min opplevelse av livet i sammenheng med dets innhold. Dette gjør at jeg ofte misforstår meg selv.

flirting-womanLa meg gjøre det tydelig med et eksempel: For et par dager siden satt jeg og jobbet på en kafe og kjente meg frosset og innesperret i meg selv. Jeg var i mamma-såret mitt og kjente meg liten og engstelig. En ursexy kvinne jobbet der. Hun var 100% kvinne: Deilige former, nydelig ansikt, fyldige lepper, flott utstråling. I min tilstand var det ikke mye jeg hadde å tilby henne. Likevel gikk jeg bort til henne og fortalte at jeg synes hun var dritflott. Hun lysnet opp, energi fylte kroppen min og min indre tilstand endret seg fullstendig. Jeg følte meg som en sterk mann med overflod og skaperkraft. Vi fikk begge en bedre dag.

Der og da er det lett for meg å konkludere med at hemmeligheten for å føle meg vel er å fortelle kvinner hvor flotte de er. Men det er i beste fall en delvis sannhet.

Det er ikke livets innhold som preger oss så mye som det er livets bevegelse. Når vi følger den kreative skaperkraften som fyller oss så kjenner vi oss levende. Velger jeg derimot å kvele den med gamle trossystemer (“jeg har ingenting å tilby”, “hun liker ikke meg” etc) og vaner (kollapse inn i meg selv) så visner jeg. Denne livskraften som vil eksplodere inn i verden kræsjer mot en vegg av overbevisende ikke-sannheter og stivner i meg. Dette gjør vondt. Jeg dør litt på innsiden.

Når jeg stoler på at Gud/en høyere bevissthet/mitt autentisk selv vet bedre enn min ego-krampe åpner blokkeringer seg i meg og energi frigis. Det bobler i meg og jeg kjenner meg levende. Livskraften får strømme. Ikke fordi jeg sa til en kvinne at hun er vakker. Men fordi jeg lot livskraften strømme. Det var bare den formen den valgte akkurat da.

Hvis jeg trodde det var annerledes kunne jeg nå løpe rundt og fortelle kvinner at de er flotte for å kjenne meg vel på innsiden. Jeg ville nok fått mye glede av det, men på ett eller annet vis ville det også kjennes tomt i den grad det bare er en mekanisk øvelse i å bryte min komfortsone. Det autentiske selvet kan ikke mekaniseres, men er ferskvare i hvert øyeblikk.

Et annet eksempel kan være hvis jeg mister meditasjonspraksisen min en morgen og senere samme dag kjenner meg dau, deppa eller psykologisk ustabil. Jeg får her en mulighet til koble manglende meditasjon til en tilstand av å være deppa eller ko-ko. Dette var et problem for meg i midten av 20-årene. Da var jeg så grunnleggende engstelig at dersom jeg ikke mediterte så var jeg redd for å forlate hjemmet mitt. Jeg var blitt så opphengt i formen på min meditasjonspraksis at jeg tilegnet mangel på den svært negativ placebo-effekt. Ved å se min meditasjonspraksis som innhold i stedet for en hjerteåpnende bevegelse i retning av det guddommelige/mitt autentiske selv gjorde jeg den om til et fengsel.

Hvis dette fremdeles er uklart så kan du kanskje huske tilbake til en fest som etter alle øyemål skulle ha vært bra. Men fordi du holdt tilbake noen ting som var viktige for deg så kom du hjem med en følelse av å ha hatt en vanskelig og ubehagelig opplevelse. Festen var god, men siden du kvalte ditt livs bevegelse var din opplevelse det ikke.

Vi har mye å tjene på å forstå at livets bevegelse er viktigere enn dets innhold. Kun da vil vi ha bevissthet til å velge innhold som understøtter bevegelsen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>