Celebration of Being: Kjønnslig alkymi

Etter at jeg i juni 2011 fullførte min New Warrior Training Adventure i regi av Mankind Project kom to menn bort til meg og fortalte meg om Celebration of Being og deres “Noble Man”-workshop. Det førte meg i oktober samme år til Isle of Wight utenfor sydkysten av England og noe så absurd som en initieringsprosess for menn holdt av kvinner.

rajyo_markmanKonseptet virker fremdeles fremmed for meg, men opplevelsen jeg hadde den helgen var potent, levende og full av liv og “blod”. Jeg fikk noe der som jeg ikke visste jeg trengte – dyp helbredelse gitt frivillig av flotte, feminine kvinner. Akkurat som noe løsnet i meg da jeg tok min NWTA løsnet noe da jeg tok min Noble Man. Der fikk jeg gråte mine tårer og skrike mine skrik over alle måter jeg hadde blitt såret og traumatisert i min relasjon til kvinner på. Der kunne jeg slippe og ikke lenger late som om jeg var en jeg ikke var. For å si det slik: Dette er ikke en opplevelse for menn som fremdeles ønsker å overbevise omverdenen om at de er sterke ved å holde alt indre kaos under lokk.

britta_eskeyJeg følte en takknemlighetsgjeld til disse kvinnene så våren 2012 returnerte jeg for å være med i et team menn som holdt og støttet en gruppe kvinner gjennom deres egen initiering, “The Power of Love”. Det var en potent opplevelse – og det var der jeg virkelig innså for første gang hvilken gave jeg er for kvinner når jeg stiller opp for henne i min fulle maskuline tilstedeværelse og holder henne derfra. En etter en så jeg dem mykne opp i vårt nærvær. Jeg så den lekne og undrende lille jenta, undertrykt gjennom årevis med utilfredsstillende relasjoner, maskuline karrierer og vanskelige indre prosesser, boble opp i dem. Jeg så kvinnen som ville bli forført – og seksuelt henført – av det maskuline vekkes i dem. Det ble tydeligere enn noen gang at når en kvinne føler seg trygg og i kontakt med kraftfull og hjertevarm maskulin tilstedeværelse så er det som å komme hjem for henne. Hun kan slippe helt og synke inn i et varmt, mykt og kjærlig sted i seg selv som hun har lengtet etter hele livet. Det er en magisk prosess å bevitne som alle menn burde få oppleve før de dør.

Disse to opplevelsene var kratftulle nok til at jeg bare måneder senere tok skrittet og hev meg på lederutdanningen til Celebration of Being, noe jeg aldri hadde trodd bare kort tid før. På avstand ville det som Celebration of Being tilbød bare for 3-4 år siden vekket stor skepsis i meg. Jeg ville kanskje til og med fått New Age-allergi og dømt dem for å være fluffy. Men jeg ville tatt skammelig feil. Disse to kvinnene, Rajyo Markman og Britta Eskey, tilbyr rå og “blodfulle” opplevelser. Og de har en sjelden gave – de ser begge sider av saken. De ser måtene menn sårer og skader kvinner på. Og de ser måtene kvinner sårer og skader menn på. Jeg følte meg dypt respektert og anerkjent blant disse kvinnene, en frigjørende følelse i et kulturelt klima der menn og maskulinitet er sett på med stor skepsis.

Jeg er nå i ferd med å avslutte denne lederutdanningen og sammen med Ann-Kathrin Gloppen, en annen fantastisk kvinne, skal jeg i løpet av våren levere en workshop til interesserte som en slags eksamensoppgave. Arbeidstittel nå er “En ny vår: Med blanke ark og potente fargestifter til” og den dreier seg om å gi slipp på det gamle og omfavne livet helt på nytt, med en klar visjon og støtte på veien. Workshoppen kommer trolig i mars. Mer informasjon kommer snart!

Mye av min inspirasjon for å starte det jeg kaller “Den nye samtalen” har jeg fått fra Rajyo og Britta, og i intervjuet som du kan spille av under (ignorer all den teite tromminga – intervjuet er kanon) så vil du få anledning til å bli bedre kjent med arbeidet deres. I intervjuet berører de et tema som jeg selv snakket om i mitt innlegg i Oslo Spirituelle Filmklubb – behovet for at kvinner kommer i kontakt med sitt rene raseri (ikke ideologisk megging eller irritert hakking), og at det er veien til hennes dype kjærlighet. De snakker også om kvinner som knuser ballene på menn og behovet for at menn tar tilbake kraften sin. Er du en mann som føler deg som en dritt pga feministisk ideologi (og dem vet jeg at det er noen av blant dere lesere), så vil disse kvinnene tilby helbredende ord. Dette er kjønnslig alkymi i praksis. Enjoy!

Lytt til intervju med Britta og Rajyo

PS! Er du en kvinne eller en mann som ønsker å reise til Isle of Wight for å delta på Celebration of Beings europeiske workshops – som i disse dager ledes av de flotte engelske kvinnene Gina Holland og Debbie Beauchamp – så ta kontakt med meg.

3 thoughts on “Celebration of Being: Kjønnslig alkymi

  1. Så spennende! I utgangspunktet er jeg ekstremt skeptisk til kvinners involvering i slike ting fordi kjønnene har til dels motstridende agendaer og vanskelig for å ta det andres kjønns perspektiv fult ut. Det blir dermed vanskelig, som regel eller altid umulig, for en kvinne å gi en mann den hjelpen han trenger til å finne sitt ståsted som mann. Det blir lett til at selv kvinner som har en svært god forståelse for menn og maskulinitet ubevist påvriker ting i en retning hvor menn subtilt blir for påvirket av en et feminint ståsted. Så slik jeg ser det er initieringsprosesser nødt til å håndteres av eldre menn. Men, når man har sikkret et solid nok ståsted gjennom initiering med menn er jeg åpen for at noen spesielle kvinner som er svært godt skolert kan gjøre ting som dette på en konstruktiv måte. At DU, som jeg vet forstår slike mekanismer, syntes dette fungerte bra er et kvalitetsstempel som gjør at jeg kunne være interesert i opplegget deres. Men, vel og merke etter å ha gjort nok arbeid med menn først.

    I det aller meste annet jeg har sett av sammenhenger der det jobbes med maskulinitet og femininitet innen en ny spirituell kontekst så er det egentlig lagt en ramme hvor det maskuline sees som underordnet og mindre verdt enn det maskuline og det maskuline defineres i stor grad av kvinnene og ikke av mennene og defineres på måter som gjør det ufritt, uselvstendig, svakt, ufarlig og komfortabelt for kvinnene og dermed uinteresant fordi det ikke egentlig ligger noen styrke i det. En slags liksom yang som altid er definert av vha kvinner med sine beviste tanker TROR de vil ha av menn ikke det de egentlig trenger og dypest sett vil ha selv om de kanskje ikke bevist forstår det. Jeg har hørt noen groteske historier rundt dette fra et par menn som har vært involvert i vestlig magi/paganisme og jeg har sett og lest ganske mye av det fra tantra verden.

    Slik jeg ser det så prøver det feminine å se om det kan kontrolere det maskuline nettopp for å teste om det står urokkelig i seg selv. Gjør det ikke det reagerer det feminine svært negativt, mens det feminine reagerer svært positivt og ved å mykne og blomstre akkurat slik du beskriver i teksten din om det maskuline faktisk står støtt. Men, det feminine kan bare vite dette med sikkerhet om det dulter borti det maskuline litt for å sjekke om det har nok styrke til å motstå motstand. Det kan bare vite at det maskuline ikke lar seg kontrolere ved å prøve å kontrolere det. Det er dette Deida beskriver som kvinners “testing” av mannen og som pickup artister kaler shit tester. Kvinnens spesielle sitasjon er at for at hennes testing skal fungere må den være ubevist og instinktiv. Hun må “ville” forskjellige ting. Hun må ville noe som krasjer med det det maskuline vil for å krasje med det maskuline nok til sjekke stødigheten i det og så ville den retningen det maskuline vil i stedet. Hun må søke å gjøre det maskuline impotent for å teste om den potensen hun egentlig vil ha er der.

    Kvinner kan langt på vei lære seg å se disse mekanismene, men aldri fult og helt. Det vil altid ligge en tendens til subtil testing og forsøk på å gjøre det maskuline impotent. Selv om man opprerer innenfor et paradigme med mere utviklet maskulinitet og feminitet og på et hvis er på et høyere vibrasjonsnivå så flytter bare testing seg opp ditt. Om ikke testingen flyttet seg videre vil videre maskulin vekste blitt vanskeligjort for det er nettopp feminin testing som leder til maskulin vekst. Så å involvere kvinner i definisjonen av menn er altid å balansere på en knivsegg. Uansett hvor godt kvinnene vil og hvor beviste de er og hvor velskolerte de er innenfor polaritetsdynamikk vil faren for at slik subtile mekansimer sniker seg inn og gjør mennene mindre selvstendige og mere “docile” og ufarlige enn de burde være.

  2. Jeg må bare legge til at jeg kjenner jeg blir veldig glad, og rørt egentlig, når jeg støter på kvinner som jeg føler virkelig forstår og annerkjenner reel maskulinitet. Så det føles godt å lese om noen kvinner som i dag virkelig gjør det.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>