Mandagstipset #16: Innse at du er mer knyttet til din identitet enn din lykke

Lykke er et populært tema. Mange snakker om å leve sin lidenskap, om å oppnå suksess og å bli selvrealiserte. Med alt dette pratet skulle jeg nesten tro at folk vil bli lykkelige. Men jeg har lært ett og annet om dette gjennom å studere meg selv gjennom eget indre arbeid og andre gjennom sosiale sirkler, coaching, workshop-fasilitering etc: De aller fleste som snakker om lykke lever et liv som leder vekk fra den.

Tragedy and comedy theater masksJeg er bevisst provoserende for å få deg til å tenke nå. Men spør deg selv hvordan lykke ser ut for ditt indre øye. Hva ser du? Ser du livet ditt slik det er i dag med masse luksus lagt til? Du er altså den samme, men livet ditt inneholder masse ferie, større hus, penger, vakre mennesker og bøttevis med heftig sex? Hvis det er det du ser så er det ikke eksistensiell lykke du er på vei mot, men økt komfort innenfor rammene av din eksisterende identitet.

Det er nettopp denne identiteten som avgjør hvor mye eksistensiell (spontan og uten årsak) lykkefølelse vi får oppleve i livet vårt. Å søke en slik dyp og vedvarende lykke uten å samtidig arbeide med å utvide vår identitet blir som å forsøke å komme seg til Stockholm uten å forlate Oslo.

Har du noen gang reflektert over hvorfor de fleste reelle gjennombrudd i menneskers liv skjer som følge av kriser? Der sitter Per i sin totalhavarerte bil. En gren penetrerer overkroppen hans og han føler ikke bena. Allerede der begynner identitesfølelsen å gå opp i liminga. Han må legge sin fotballkarriere på hylla og hans identitet må rekonstrueres i en ny form som kan romme krisen, dens årsaker og konsekvenser. Noen år senere innser kanskje Per at han er lykkeligere nå enn han var før ulykken. Så underlig, kan vi tenke. Men Pers utvidede identitet synes ikke det; den er altfor travel med å benytte seg av nyervervet empati og evne til samtale og mellommenneskelighet.

Mitt tips til deg denne uken er å studere om dine aktiviteter er viet primært til å forsterke din eksisterende identitetsfølelse.* I så fall er det ok; vi trenger vår identitet. Den skaper en stabil psykologisk ramme. Men innse at økningen av reell og dyptgående lykkefølelse innenfor parametrene av vår nåværende identitet ikke skjer forbi det punktet der den har blitt solid nok til å fungere som grunnmur for vårt eget liv (grunnleggende psykologisk modenhet).

Isolated Budha statueFokus på identitet er fokus på avstand. Og selv om du vil finne grunnleggende psykologisk autonomitet der, vil du ikke finne lykke. Ikke bare vil du ikke finne lykke, du vil over tid bidra negativt til din omverden. Og kanskje vil du på veien bli en dyktig skuespiller som mestrer kunsten å overbevise andre om at du har skapt et lykkelig liv for deg selv. Men du lyver. Bare spør Buddha.

Det er rart med lykken – først når man kan unnvære den, så kommer den. – Olav Duun

La oss være ærlige med oss selv. Sier vi at vi søker lykke så må vi også vie oss til den skumle praksisen å dø for vår eksisterende identitet igjen og igjen og igjen… Det er rett og slett ikke bra nok å bare bake hjerteformede, rosa muffins.

Noen punkter for å utbrodere/nyansere det jeg sier over:

  1. Eksistensiell lykke, slik jeg ser det, er altså et resultat av mindre avstandsfølelse til vår omverden. Når denne avstanden minker vil vi oppleve mer lykke. Men vi vil også kjenne andres lidelse som vår egen. Med andre ord – et fullt ut lykkelig liv er helt umulig og det vil være mer hensiktsmessig å fokusere på å utvikle et åpent hjerte.
  2. Jeg mener overhodet ikke å si med denne artikkelen at det er noe galt med bil, penger, sex. Dette er ikke en moraliseringstekst og jeg skulle gjerne svømme i de tingene selv. Hva er vel bedre? Men hvis vi tror at de vil bringe oss grunnleggende lykke så har vi allerede tapt, både som individ og som art.
  3. Alternativbevegelsen har mislykkets fordi den hjelper individer å bygge identitet rundt jakten på lykke. Når den identiteten først er på plass vil lykken aldri komme før identiteten rundt jakten går i oppløsning.

Ok – det var heftige saker denne uka. Lykke til, venner (no pun intended Winking smile)! Denne veien går vi sammen.

* For å finne et eksempel på galskapen som mange mennesker ender opp med når de taper seg i identitet og helt glemmer egen livsglede, kan du gå til kommentarfeltet på en hvilken som helst norsk nettavis.

I stedet for mandagstipset: Spiral Dynamics

Denne uken har jeg ikke tid til å skrive mandagstips. Jeg velger derfor å gjengi en artikkel fra min webside Masculinity-Movies.com som plaster på såret. Den dreier seg om Spiral Dynamics, en modell for bevissthetsutvikling, og gjengir et utdrag fra en filmanmeldelse jeg forkastet. Artikkelen er på engelsk. Enjoy :-)

Before reading this post, I invite you to read this one “Writing a movie review: Falling Down”. They’re part of the same unfolding.

As my intention for wrapping up the review of Falling Down this weekend was so strong, I want to give you something. In that discarded review, I inserted a piece on Spiral Dynamics, the preeminent model for the growth of consciousness in the world today. It seemed integral to the message I was conveying. But that message didn’t inspire me in the end, so this may be the only place you’ll find it. I hope you enjoy it. It stands well on its own.

Climbing the spiral

D-fens is a traditional man. In spiral dynamics, the traditional level of consciousness is associated with the color blue. It signifies qualities like loyalty, duty, allegiance to God and country, adherence to rules/laws, a moral code etc. The sphere of people with whom I identify share my ethnic background, values, beliefs and sexual orientation.

spiral_dynamics_model_thumb1_thumb1After the traditional level of consciousness comes the rational/modern. It’s associated with the color orange and signifies qualities like rationality, striving for success (the American Dream), efficiency, profit and mastery. Science trumps God and skill trumps race. The sphere of people with whom I identify grows to include those who are useful to me (who provide relevant skill), regardless of ethnic, religious background or sexual orientation.

After the rational level comes the pluralistic/postmodern. It’s associated with the color green and signifies qualities like empathy, community, tolerance, egalitarianism. As a member of this stage of consciousness, I now identify with all people in the world, even the totally fucked up ones (which is part of the problem).

These three stages form the last three stages of what is commonly referred to as 1st tier consciousness. When consciousness is said to be of the 1st tier, it means that it’s a stage of consciousness that is incapable of recognizing the contributions and truths of stages of consciousness different to its own. So when a God-fearing nationalist of the traditional level discusses with an atheistic businessman of the rational level, they are 100% incapable of recognizing that the other holds significant truths, essential to the overall health of the spiral.

Before we return to the movie, I need to point out one very important feature of the pluralistic stage. And to do that, I need to tell you that the stage of consciousness below the traditional is egocentric. It’s associated with the color red and is signified by qualities like power, dominance, territorial disputes etc. Think of the urban gang William encounters in one scene.

In its observance of laws, morals, justice etc, traditional people will be happy to e.g. put someone to death for breaking the agreed-upon moral code. Pluralists reject such things as inhumane and insist on rehabilitatation. And while moving from punishment to rehabilitation is an important step, these green meme people don’t recognize that some people cannot and do not want to be rehabilitated.

Their naive attitude tends to turn the more liberal nations of the world into free havens for people at the egocentric stage of development. My home country Norway demonstrates this tendency when it works hard to protect the human rights of terrorists, who tend to have a lot of red meme anger and hatred in them. Recognized terrorists such as Mullah Krekar are free to run terror-networks from Norwegian soil while the judicial system searches indefinitely for ways to address the issue without compromising his human rights.

Conservatives will of course scoff at this overly liberal mentality. And with good reason.

With that said, we should be fully equipped for the next and final lap of unravelling the gold of this movie.

Håper du fant dette nyttig!

Vi snakkes :)

“This is water”: En film om triggere, tanker og utdanning

I går skrev jeg i mandagstipset om å lære av våre triggere. I dag så jeg denne korte filmen, “This is Water”. Den starter med et bilde vi bruker hele tiden i Authentic World, tanken om at noen ting er så nært oss at vi ikke kan se det.

Filmen er et utdrag fra en tale David Foster Wallace holdt til avgangsklassen ved Kenyon College i 2005.

Et sentralt tema i filmen er å velge. Å velge å ikke tenke meg, meg, meg. Å velge å ikke tro på mine triggere. Å velge å se på andre mennesker som hele individer, med hele liv og sine egne utfordringer og gleder.

Det er en vakker liten film som jeg anbefaler varmt.

David snakker mye om å velge sine tanker. Jeg er ikke enig i at dette er det eneste som skal til. Tanker sitter fast i vevet vårt, i traumer fra fortiden. Det er derfor vanskelig å snu på våre tanker hvis vi ikke også jobber med kropp. Mer om det senere.

Mandagstipset #15: Lær av dine triggere

Hva er en trigger? Det er en rød knapp i vår psyke/vårt nervesystem som, når trykket på, utløser ukontrollerte reaksjonsmønstre. Vi kan bli irrasjonelle, sinte, triste, frosne etc. I alle tilfeller innebærer triggeren et tap av selvkontroll. Underbevisste programmeringer/traumer overtar i større eller mindre grad.

43283For meg har en av mine største triggere alltid vært å bli kritisert for å gjøre noe feil. Med tiden forstod jeg at jeg var perfeksjonist og at jeg har kjøpt et trossystem som sier at dersom jeg ikke gjør ting perfekt er jeg ikke verdt å elske.

Jeg har lært meg å relatere til denne sårbarheten i meg selv med større grad av kjærlighet. Ved å åpent innrømme at jeg er redd for å være verdiløs hvis jeg ikke er perfekt så har jeg blitt mye mildere mot denne delen i meg selv. Jeg lar meg i stadig mindre grad styre av den.

Som med det meste som har med visdom og livsmestring å gjøre så forstår mange dette prinsippet om triggere intellektuelt. Men få lever det i hverdagen.

Så dette er en oppfordring til å ha “beginner’s mind” og anta at du faktisk ofte velger å ikke lære av dine triggere. Ikke bare velger du å ikke lære av dem, du velger å tro blindt på dem. Du velger å tro at når du ikke liker noen så er det fordi de faktisk er så bedritne som triggeren din skal ha det til. Og du hopper stadig i skyttergravene for å forsvare din sannhet – min min min min MIN. Og du gjør det fordi du er arrogant og ikke egentlig forstår dette prinsippet om triggere.

Sure, jeg kan ta feil og da beklager jeg. Men min erfaring tilsier at de aller fleste av oss er slik. Så kanskje også du? Vi er alle i samme båt her.

Denne uken ber jeg deg se på hvilke handlingsmønstre og personer som provoserer deg mest. Trekk pusten dypt og se deg selv i speilet. Hva kommuniserer det til deg?

Kanskje blir du lynende forbannet over folk som sniker i køen? Speilet kan avsløre at du er så opphengt i regler at du ikke klarer å leve fritt, at spontanitet har forsvunnet helt fra livet ditt og at du alltid er redd for å tråkke utenfor boksen.

Kanskje blir du provosert av folk som drikker seg spyfulle hver helg? Speilet kan avsløre at du forakter deres tilsynelatende mangel på selvkontroll fordi du selv har en avhengighet som du ikke har anerkjent og tilgitt deg selv for.

Kanskje blir du trigget av at foreldrene dine/partneren din vil vite hvor du er hele tiden? Speilet kan avsløre at du føler deg uten retning, selvstyre og stabilitet i eget liv så spørsmålet om hvor du er blir så nært at du ikke klarer å se at det og er kjærlighet i deres ønske.

Triggere er veivisere til vår egen skygge. Kan du ønske dem velkommen? Lykke til!

PS! Vit at det er mulig å være kritisk til andre mennesker uten at det dreier seg om en trigger. Triggere er distinkte fra preferanser i det at de tar kontroll over deg. Har du f.eks en preferanse for folk som ikke sniker i køen kan du uttrykke det uten å miste deg selv i prosessen.

Mandagstipset #14: Persona vs karakter

Hvor i oss selv går vi når vi skal lete etter svar på hvordan vi skal møte verden og livet? De fleste av oss går til ting vi har blitt fortalt, tillærte sosiale strategier og nedarvete sannheter. I dette indre landskapet dreier livet vårt seg om å tilpasse oss en virkelighet som andre mennesker har definert. Dette stedet kalles persona og er skallet vi legger rundt vårt autentiske selv for å beskytte oss mot smerte.

eivind-maskeEn klassiker i selvutviklingsverdenen er “How to win friends and influence people” av Andrew Carnegie. Det er en bok jeg satt pris på, men som jeg husker primært som en samling sosiale strategier. Snakk sånn og smil bredt og gjør det og det – så blir jeg vellykket. Det skal en svært oppegående person til for ikke å bruke en slik bok til å skape nye sannheter om hvordan jeg skal oppføre meg.

Hvorfor er dette viktig? Fordi hver ny definisjon på hvem jeg skal være som jeg installerer i min indre programvare skaper en blokkering der min livskraft ikke kan bevege seg. “Andrew Carnegie sier det er bra å smile. Men jeg er lei mei. Jeg orker ikke smile nå. Men Andrew sier at jeg bør det så da gjør jeg vel det. Men faen, jeg vil ikke. Mindfuck, gah!”.

Stephen Covey, en annen guru i suksessliterattur-verdenen, har kritisert “bransjen” for å være altfor fokusert på å undervise metoder for å bygge denne personaen. Han er langt mer opptatt av karakter og det elsker jeg ham for. Karakter er noe langt mer grunnleggende og essensielt. Karakter er å gjøre det rette når det gjør vondt. Det er å støtte en venn i nød. Det er å si den sannheten som må sies, selv om den utsetter meg for represalier fra andre. Karakterbaserte handlinger passer ikke nødvendigvis med den ytre definisjonen på suksess. Men følelsen av å leve i tråd med noe dypere i oss selv er sann indre suksess.

I forrige ukes mandagstips beskrev jeg viktigheten av å tillate livets bevegelse. Jeg brukte et eksempel der jeg snakket med en flott kvinne selv om jeg følte meg liten og redd akkurat da. Hvor gikk jeg for å hente styrke? Persona eller karakter? Hvor i deg selv går du? Sier jeg til kvinnen at hun er vakker fordi det lever opp til en suksessformel jeg har og fordi jeg vil se bra ut for vennene mine (persona)? Eller sier jeg det fordi det ganske enkelt er sant for meg i dette øyeblikket og det gleder meg å dele det (karakter)?

Ordet persona kommer fra latinsk og betyr ‘skuespillermaske’. Denne masken utviklet vi som en forsvarsmekanisme mot en verden som var langt fra ideell. Vi har mye å takke den for – vi har overlevd på grunn av den, men skal vi bli virkelig lykkelige og modne mennesker må vi vokse fra den. For når vi lever i grepet av en forsvarsmekanisme så er det umulig å oppleve lykke.

Så tipset mitt til deg i dag er å bli bevisst på hvor du kommer fra i det du tar valg i livet, persona eller karakter. Stephen Covey’s bok 7 habits of highly successful people er et svært godt utgangspunkt for å forstå denne distinksjonen bedre.