Mandagstipset #6: Slutt å reparere deg selv

Når vi starter med selvutvikling er valget ofte motivert av en avvisning av øyeblikket og meg selv slik jeg er nå. Kanskje er det smertefullt å være meg, smertefullt å kjenne på de sårene som en vanskelig barndom og trøblete ungdomstid påførte meg. Og i møte med selvutviklingslitteratur, et veritabelt villniss av høytsvevende løfter om mirakler og et liv uten smerte, så begynner jeg kanskje å tro at det er en vei utenom.

Tanken om veien uten smerte, gjerne inspirert av østlige tanker om opplysning, blir gjerne installert i enhver søkende sjels operativsystem på ett eller annet tidspunkt. Jeg har selv møtt svært mange mennesker i min tid som løper fra den ene metoden til den andre, den ene workshoppen til den andre, for å reparere seg selv. De snakker med entusiasme om de tingene de lærer og det er alltid noe riktig spesielt som foregår inni dem. Samtidig virker det ironisk nok som de aldri blir fri fra sine problemer. Jeg har selv vært slik en gang.

Det er ofte subtile nyanser som skiller en effektiv selvutviklingsprosess fra en som ikke virker. Min livserfaring og observasjon av mennesker rundt meg har vist at den avgjørende faktoren er om ønsket om vekst er drevet av redsel eller av aksept. Er jeg redd og skamfull for hvem jeg er vil jeg lengte etter å reparere meg selv. Men dette kan jeg garantere deg: Du kan ikke repareres. Du er “ødelagt” og det er også jeg. Ingenting vil noensinne endre på dette. Sårene du har vil være med deg resten av livet. Slutt å prøve å fjerne dem. Slutt å holde smerte på avstand ved å identifisere deg med ditt eget helbredelsesdrama.

Slipp heller taket inn i smerten og la den uttrykke seg gjennom deg i ditt eget selskap eller med nært betrodde. Tør å vise hvem du er til dem som står deg nær: Din redsel, din ensomhet, din skam – uten å trenge å knytte historie til følelsen. Historien er underordnet øyeblikkets realitet. Bli intim med mørket, slik det oppstår her og nå. Og utvis skjønn på når du skal åpne denne delen av deg selv helt opp for andre. Bli ikke hallik for dine sår for å bli elsket av folk som ikke bryr seg.

Ingen praksis eller åndelig opplevelse vil noensinne endre din følelse av at du, mennesket deg, har blitt dypt såret av livet. Din selvbiografi vil alltid inneholde den smerten du nå kanskje forsøker å unnslippe ved å “fikse” deg selv. Men skal du kunne bli fri og oppleve mer av det du søker må du anerkjenne at du er såret og elske deg selv på tross av det. Det er først da din identifikasjon med din selvbiografi kan begynne å slippe taket og sann selvutvikling kan begynne.

Dette er et enormt tema, knapt nok kun et “mandagstips”. Så jeg får si som min gode venn Vegard “Put that in your pipe and smoke it”!

Mandagstipset #5: Sett av en ukentlig Elsker-dag

playful-sexDet fine med å drive med coaching og kursvirksomhet er at jeg kan lære og undervise på samme tid; mandagstipset denne uken er i høyeste grad også til meg selv.

I det arketypiske systemet som jeg underviser er Elsker-arketypen den som virkelig forbinder oss mennesker til det jordlige liv og dets tilhørende gleder. Her finner vi sensualitet, seksualitet, vin, kunst, dans, kultur, ømhet etc. I vår frenetiske jakt etter materiell lykke, mestring og suksess er vi mange i samfunnet i dag som fullstendig neglisjerer behovet for tid til disse tingene. Og i den grad vi opplever disse tingene har de en tendens til å bli en del av nok en plan. Denne planen er ofte motivert av frykt. Kanskje for ikke å være kul, inkludert, kultivert, “in” etc.

Sann Elsker-tid opplever vi derimot når vi lar oss henføre av livets puls og hengir oss fullstendig. Med andre ord – mest kontakt får vi med Elskeren når vi innimellom skrur helt av og smelter helt inn i livet, uten å forsøke å være flinke. All fokus er på nytelse og livsglede.

Når vi har begynt å overidentifisere oss med våre handlinger er det ofte direkte skummelt å skru av motoren og lene seg tilbake. Selv det å slappe av kan bli en gjøre-sak, noe vi må skvise inn i kalenderen mellom et møte og henting av barn. Jeg merker selv hvor lett det er for meg å gjøre min være-praksis (meditasjon) om til en gjøre-praksis (nå må jeg meditere ellers så blir jeg ikke ferdig med to-do listen). Denslags tankemønster er et rødt flagg.

Sjekk med deg selv – er du en av dem som er redd for å la deg henføre av Elskerens forlystelser? Prisen du betaler er tap av livsglede, spenninger i kroppen, mindre evne til å gjenkjenne skjønnhet, og at du blir tatt av Elskerens skygge: Arbeidsnarkomane blir til slutt impotente eller sex-avhengige.

Mitt tips denne uken er å koble helt av en gang i uka. Og da mener jeg det i både metaforisk og elektronisk forstand. La en dag i uka være uten Facebook, e-post og flinkis-oppgaver. Fyll den med musikk, gode venner, familie, avslapning, vin, dans, kultur. Ved å legge en hel slik dag, eller så stor andel av en som mulig, inn i din uke vil de resterende seks dager fylles av en understrøm av glede og vitalitet. Du vil også oppleve at din indre kritiker – den stemmen som forhindrer deg fra å hvile i utgangspunktet – vil roe seg. Med andre ord blir det lettere å være seg fullt og helt.

Lykke til og KOS DEG!

PS! Du kan lese mer om Monark, Kriger, Magiker, Elsker-systemet og konseptet om den bipolare skyggen ved å melde deg på mitt nyhetsbrev (du vil motta et dokument om arketypene som bestikkelse).
PPS! Du kan også melde deg på Authentic World Norways arketype-workshop 12-14 april.

Mandagstipset #4: Kontekst, formål, resultat – å flette det hele sammen

Crossing-the-finish-lineFor å utfordre min evne til å ikke ta struktur altfor tungt kommer mandagstipset denne uken på en tirsdag – og 8 dager for sent. Mer om det senere Winking smile

Jeg har i de to foregående tipsene snakket om viktigheten av å sette en kontekst for møter med mennesker og å bli tydelig overfor seg selv på formålet med møtet. Siste brikke i denne nyttige modellen er resultat: Hva ønsker jeg å oppnå?

Denne modellen er hyppig brukt i Authentic World og den har vist seg svært nyttig for meg ved flere anledninger. Hvordan kan vi bruke modellen i praksis? Vi starter med resultatet og jobber oss bakover. Jeg beskriver resultatet i fortid, som om det allerede har skjedd. Jeg bruker positive formuleringer og beskriver kun ting som er innenfor min kontroll. Dette fungerer dårlig: “Jeg var ikke passiv i møte med de andre festdeltakerne og alle jeg spurte om telefonnummer sa ja.” Dette derimot blir bra: “Jeg tok kontakt med de andre festdeltakerne og spurte om deres kontaktinformasjon da jeg kjente meg kallet til det”. Kanskje kjenner du forskjellen i kroppen din når du leser setningene? Husk – du er ikke begrenset til én setning.

Fra resultat jobber jeg meg bakover i retning av formål. Bruk dette formatet “Mitt formål med å ____ er å _____ ved å ____ slik at ____”. F.eks “Mitt formål med å dra på Kristians fest er å møte nye mennesker ved å innlede samtaler med dem som inspirerer meg slik at jeg kan få deres kontaktinformasjon.”

Kontekst kan du leke med, i dette eksempel kanskje “Vennlig, lyttende nettverksbygger”.

Etter at du har skrevet din KFR kan du bare glemme den. Kom tilbake til den etter at du har vært på festen, møtet eller daten du skulle på og se om det ikke ble slik du planla. Det er ikke nødvendig å tenke på hele din KFR mens du er på festen, men du kan bruke konteksten som en mental trigger når du trenger den. Det er alt du trenger. Resten ligger og jobber i underbevisstheten din.

Lykke til med dette tipset – det har vist seg verdifullt i mitt liv og jeg håper du og får nytte av det.